IKT OG LEDELSE - Lederen som pådriver for endring

Kommunene er under press fra flere hold. Den digitale kompetansen hos innbyggerne er økende og det forventes stadig høyere kvalitet på tjenestene . Regjeringen har forventninger om at bruk av IKT skal løse sentrale utfordringer når det gjelder velferdsproduksjon.
For få år tilbake var det offentliges bruk av ikt (e-government) hovedsaklig et spørsmål om intern effektivisering. I dag utnyttes IKT blant annet til elektronisk samhandling på tvers av forvaltningsnivåene og til kommunikasjon med innbyggerne.
De fleste erkjenner at IKT er en av de sterkeste drivkreftene i samfunnsutviklingen, men ikt i seg selv skaper ikke endringer. Kommunenes evne til utvikling og nyskapning er i stor grad knyttet til ledernes vilje og evne til å utnytte ny teknologi. På mange områder er det avstand mellom tilgjengelig kompetanse og de forventninger som stilles i forhold til leveranse av ulike tjenester . Innen IKT er denne avstanden økende for mange kommuner - det er antagelig bare de store kommunene med betydelige ressurser som har mulighet for å levere det som må til. For de andre kan situasjonen kanskje oppsummeres som et "stort forbedringspotensiale".
IKT har ingen egenverdi ,men gevinstene oppstår først når folk gjør ting annerledes. Riktig utnyttelse av de mulighetene som teknologien gir kan forenkle arbeidsoppgaver, øke mulighetene for verdiskaping, bidra til økt selvhjulpenhet og dermed redusere eller dempe behovet for arbeidskraft. Gevinstene kommer ikke automatisk , men må styres. Kommunene er avhengige av innovative ledere som legger til rette for gode interne erfarings-og læringsprosesser og som finner frem til nye måter å samhandle med brukere, innbyggere og næringsliv. De fleste innbyggere forventer en heldigital kommune og mange kommuner kan i dag tilby en rekke digitale tjenester som forenkler samhandlingen og effektiviserer den kommunale driften. Det er likevel fortsatt flere kommuner som har få eller ingen digitale tjenester tilgjengelig og som fremstår som gammeldagse og lite brukervennlige. Digitale skiller i kommune-norge går på omdømme løs .
Mangel på interesse og involvering fra lederens side kan bidra til at kommunen fremstår som lite attraktiv. I dag er det ikke tilstrekkelig at lederne legger til rette og "heier" frem ildsjeler . Lederen må selv gå foran og ta i bruk teknologien i sitt eget daglige virke. Lederne må skape gode interne endringsprosesser og stimulere til innovasjon ved å oppmuntre til eksperimentering med nye tjenester og samarbeid/dialog på tvers av etablerte grenser.
Det er antagelig to viktige prinsipper som må håndteres - alt det kommunene skal slutte å gjøre og alt det de skal begynne med eller videreutvikle. De viktigste tjenestene i en kommune handler om "hender og hoder" . KT er i dette bare et hjelpemiddel som ideelt sett skal gjøre hendene og hodene enda mer effektive.
Samarbeid og deling - spesielt innen kompetanse - har vært og vil være eneste mulighet de mindre kommunene har for å kunne levere de tjenestene som er forventet av dem.
Ledelse i denne sammenhengen betyr at lederen må:
Være en pådriver for nødvendige omstillinger
Bygge opp kompetansenettverk i og mellom kommunene
Vise vei ved selv og bruke teknologi der det er hensiktsmessig
Motivere egne ansatte til å bygge kompetanse
Erfaringene fra endringer i næringslivet er rimelig tydelige - det er et liv etter omorganiseringene og mange arbeidstagere vil få en svært forskjellig arbeidsdag -det stilles krav om ny kompetanse. Imidlertid krever disse utfordringene noen store løft som krever gode og modige ledere. Det er tvilsomt om det er mulig å gjennomføre disse gjennomgripende endringer i struktur uten at lederene går foran og viser vei.

Nils Jacob og Jostein